- For meg oppleves alvorlig depresjon som å være sperret inne i et mentalt torturkammer med ingen vei ut. I det mørkest mørke oppleves det som om det kommer til å vare for alltid, og det å dø er den eneste utveien.

07.11.2019

En åpenhet om temaet som er viktig også i tiden som kommer. Det kan spare mange mennesker for sorg og sterk psykisk smerte. Møt den imponerende og nødvendige Stine Loe Jenssen.

Du har sett de dødelige konsekvensene av lite kunnskap og liten åpenhet rundt et vanskelig tema. Kan du fortelle litt om hvorfor du brenner for å snakke åpent om dette?

- Søskenbarnet mitt tok livet sitt som 24-åring og det samme gjorde min far da han var 57-år. Begge som resultat av alvorlig depresjon. 6 år etter min fars død ble jeg selv alvorlig syk. Den gang skjønte jeg lite av hva som feilte meg. Jeg hadde vokst opp i en familie hvor vi ikke snakket om det psykiske. Vi hadde ingen åpenhet og ingen kunnskap.

Etter å ha vært syk i 5 år fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse II. Jeg skjønt da at min far hadde lidd av den samme sykdommen i store deler av sitt voksne liv. Bipolar lidelse er en alvorlig sykdom som trenger å behandles. 30% av dem som ikke får behandling tar sitt eget liv. Dette visste jeg ingenting om i min oppvekst.

Jeg brenner derfor i dag for å få ut kunnskap om psykisk helse og hva vi kan gjøre for å få det bedre. Vi har alle en psykisk helse, som det er like naturlig å ta vare på den som den fysiske helsen vår. Vi har bare så alt for lite kunnskap på dette området.

Hvordan kan en depresjon oppleves på sitt tyngste?

- For meg oppleves alvorlig depresjon som å være sperret inne i et mentalt torturkammer med ingen vei ut. I det mørkest mørke oppleves det som om det kommer til å vare for alltid, og det å dø er den eneste utveien. En person som er alvorlig deprimert kan være helt ute av stand til å ta vare på seg selv, og medisinering og sykehusinnleggelse kan være nødvendig.

Hva var det beste med livet før du kjente til depresjon?

- Livet mitt var ganske bekymringsløst før jeg ble syk. Jeg hadde høy utdannelse, en god jobb som jeg trivdes i, en god ektemann, to nydelige barn og mange venner. Det var ingenting i veien med livet mitt. Likevel ble jeg syk som resultat av at jeg overbelastet meg selv i mange, mange år. Jobbet for mye, stresset for mye og fikk for lite hvile. I tillegg kom store belastninger i familien som følge av sorgen over mitt søskenbarn og min fars død.

Hva tenker du er den mest effektive veien ut av depresjon?

- En alvorlig depresjon må behandles. For min egen del er medisin, søvnkontroll, kosthold, trening og samtaleterapi viktige verktøy for å bli bedre. Det viktige er å søke hjelp. Like lite som du kan tenke deg frisk av et beinbrudd eller et hjerteinfarkt, like lite kan du tenke deg frisk av alvorlig depresjon. Det handler ikke om at du har sittet hjemme og tenkt triste tanker, men som regel er depresjon et resultat av overbelasting over lengre tid.

For å bli frisk må du jobbe med balanse. Få nok hvile, trene, både fysisk og mentalt, sørge for riktig kost (lite sukker, lite hvitt mel og lite alkohol). Tilskudd av gode fettstoffer og vitamin B kan ha god effekt. Dessverre finnes det ingen magisk quick fix. Det har ofte vært lang tid med overbelasting som har resultert i sykdom, om det tar som regel litt tid å komme tilbake i balanse. Ofte er det også nødvendig å gjøre endringer i livet. Bytte jobb, legge om rutiner for å redusere stress og sørge for nok hvile.

Hva ville du gjort for din beste venn som var plaget av en tung depresjon?

- Jeg ville ha sørget for at personen fikk profesjonell hjelp. Jeg ville ikke ha latt personen være alene, men hjelpt personen til lege og sørget for at behandling ble satt i gang. Jeg ville også ha forsøkt å bare være tilstede for vennen min. Ikke prøve å fikse situasjonen, men bare være sammen for å skape trygghet og gi trøst. Du blir ofte redd i en slik situasjon. Da er det viktig å vite at det går an å få hjelp og det går an å bli bedre. Du er ikke alene, og det kommer til å gå over.

Er det mulig å behandle seg selv som en god venn?

Ja, det er det. Det er mulig å ikke være så streng med seg selv, men i alvorlig depresjon er dette vanskelig, da tankeforstyrrelsen ofte er så alvorlig at du ikke tenker klart. I en slik situasjon er det viktig å få hjelp av andre.

Hva gjør vennene dine for å ha det morro, eller for rekreasjon og velvære?

- Mange av vennene mine er svært glade i å være fysisk aktige, så de er glade i å trene eller være ute i skog og mark. Jeg har også mange venner som er fotografer, kunstnere eller musikere, og de er glade i kulturelle aktiviteter og musikkopplevelser. Mange av vennene mine er også glade i god mat, så gode måltid sammen blir det også en del av.

Hva er det beste med å være aktiv og sosial?

- Om du klarer å være aktig sosial kan du få energi av andre mennesker. Jeg tror ikke at mennesker er skapt for å være alene. Vi er flokkdyr og de fleste trives bedre når de er en del av en flokk. Ved å være sammen med andre kan du også få råd og hjelp. Det er ofte andre som har opplevd noe lignende som du kan få gode råd av om du tørr å være åpen om det du sliter med selv.

Som et eksperiment, hva tror du hadde skjedd, om en som er deprimert sakte med sikkert, tok små skritt i den retningen, som de hadde gjort OM de var helt friske?

- Aktivering er veien ut av depresjon. Det handler om å klare å ta de små skrittene i riktig retning hver dag. Det er ikke lett når du er alvorlig syk, men en liten positiv endring kan føre med seg nok en positiv endring osv. Det handler om å klare å være i en positiv spiral, evt få hjelp til det om du ikke klarer det på egenhånd.

Hva er fellesnevneren med: venner, familie, konserter, restauranter, natur, havet, peiskos med kakao på vinteren, solnedgang med reker og hvitvin på sommeren, kjærlighet, sammhold og inkludering?

- Alle kan ha en positiv effekt på tankene og følelsene våre og gi bedre psykisk helse.

Hva ønsker du å formidle til andre som opplever depresjon eller andre psykiske utfordringer?

- Du er ikke alene. Det er mulig å få hjelp og det er mulig å få det bedre. Og som Fabian Stang har uttrykt så godt i prosjektet mitt «lys på mørke»; «Du er ikke gal selv om du har det vanskelig, men du blir gal om du ikke snakker om det.»

Når du er som mest optimist, hva brenner du for? Hva er dine ønsker og drømmer? Hva hadde vært spennende og gøy? Hvordan jobber du mot de drømmene?

- Jeg har vært visuell og kreativ hele livet. I dag brenner jeg for å kunne uttrykke meg kunstnerisk og å kunne bruke kunst som et verktøy for utvikling både for meg selv og andre. Jeg ønsker å bidra med noe positivt i verden. Være en liten stein i vannet som kan skape positive ringvirkninger rundt seg. Alle prosjektene mine ligger i grenseland mellom kunst og psykisk helse. Dette er stoffet mitt. Det er både spennende og gøy å se hvordan et kunstnerisk uttrykk kan åpne opp og føre til bedre dialog blant mennesker.

Dette har jeg opplevd mye i det siste gjennom det nyeste prosjektet mitt «lys på mørke», hvor intensjonen nettopp er å sette lys på det som er vanskelig i livet. Jeg jobber med drømmene mine igjennom mitt fotografiske arbeid og ved å jobbe med meg selv. Denne prosessen går ofte sakte pga at den er hemmet av sykdom, men da er det ekstra tilfredsstillende å klare og gjennomføre et langsiktig prosjekt. Det oppleves som å klare å nå toppen på et høyt fjell, etter langt og hardt slit. En intens lykkefølelse.

Hva er det beste med å bruke kunst / foto til å utrykke følelser?

- Kunst har en uforpliktende og fri form. Det er helt opp til betrakteren å tolke det han eller hun opplever. Du kan speile deg selv i et kunstverk, finne undring, gjenklang, håp og trøst. Det synes jeg er fantastisk!